Elvebredden...

Elvebredden...

søndag 14. august 2016

Sensommer - roselykke...

Lykken er å finne denne på veg inn fra drivhuset... En eneste gren - så vakker, så vakker...
Og - så bringer den deilig duft inn i stua i tillegg...
Comtessa heter rosen, og det er en forholdsvis ny rose fra foredleren Tantau. Den har klart seg i noen år her hos meg i sone 3.  Den vil nok fryse en del tilbake om vinteren - kanskje helt ned, men i og med at den remonterer - kommer det blomster på friske, nye skudd. Comtessa er en Tehybrid med store, kremfargede, fylte blomster som kan bli 10 - 12 cm i diameter.  Ifølge foredleren Tantau kan den bli 70 - 100 cm høy, men det er nok i Tyskland... I min hage vokser den til en høyde på ca 40 - 50 cm.
Tehybrider er krevende roser som krever optimale forhold for å trives.  God jord, godt med sol og godt stell som inkluderer gjødsling fram til midtsommer. Den skal remontere godt, og den rosen som står i solveggen hos meg var ferdig med første runde blomstring for en stund siden og har nye friske skudd som er i ferd med å få knopper.  Så får sensommerens og høstens vær bestemme om de rekker å springe ut...
Rosen jeg plukket inn i dag står i et bed hvor våren kommer noe sent, så det blir nok ingen remontering på denne...
Du finner flere bilder av Comtessa ved å klikke på navnet på høyre side på bloggen...

onsdag 10. august 2016

To Nykomlinger i hagen i år - Louis Philippe og Jacqueline du Pré

De er vakre sammen - den historiske Gallicarosen Louis Philippe og den moderne buskrosen Jacqueline du Pré.

Louis Philippe er den burgunderrøde fylte rosen, og Jacqueline du Pré den hvite halvfylte.

Louis Philippe vil nok helt sikkert bli den rosen som krever minst av disse to.  Den blomstrer med ett overdådig flor i ca 4 uker fra slutten av juni til slutten av juli.  Trenger kun gjødsling en gang på våren og ellers bare å klippes tilbake etter ønske og etterhvert som den får døde og gamle grener.

Jacqueline du Pré er en av de vakreste, halvfylte rosen jeg kan tenke meg.  Den har en aldeles eterisk skjønnhet - med de vakre, halvfylte blomstene som gjerne blir 8 - 10 cm i diameter, og de flotte støvbærerne som tiltrekker seg biene.  Ett eneste skudd kan få mellom 20 og 40 blomster - jeg gleder meg til neste år allerede!

Hun er remonterende, det vil si at hun gjerne blomstrer igjen utpå sensommeren.  Noe som betyr at grenene bør klippes noe tilbake etter at de er avblomstret slik at de motiveres til å komme med nye sideskudd som gir blomstring senere.  I tillegg har den behov for gjødsel to til tre ganger fram til midtsommer..  

Men sånn er det - jo mer blomsterglede i løpet av sommeren - jo mer stell


mandag 1. august 2016

Austinrosen Cariad og akeleiefrøstjernen ´Hewitts Double´

Av og til bare springer motivet fram foran øynene - og da er det bare å løpe inn, hente kameraet og ta bilde med en gang.
Jeg gjør det jeg kan for å planlegge å ta bilder når det er overskyet vær - sol gir ikke bedre motiv, farger og lyssetting - tvert i mot.  Men - med ustabilt vær og skybrudd somo kommer uventet på slik det har vært de siste dagene tok jeg ingen sjanser, det var bare å ta bilde selv om både rose og og følgesvenn badet i sol.


Cariad er en halvfylt Austinrose jeg plantet for fire år siden.  Den er halvfylt og har en vakker myk rosa farge. Blomstene minner om Cameliablomster når de er halvveis utsprungne.  
Cariad er en av Austinrosene jeg er godt fornøyd med.  Den vokser seg kraftigere år for år, har en fin busket vekst og remonterer raskere enn de fleste andre.  Nå er første blomstring på hell, og busken har allerede masse nye skudd med mengder av nye knopper på veg. Duften er fin, men du må stikke nesa helt ned i blomsten for å kjenne den...
Den har nå vokst seg til en busk på ca 60 - 70 cm, i år med ett skudd (bildet) som hadde strukket seg over meteren til værs og dermed var omkranset av ´Hewitts Double´ - en fantastisk vakker akeleiefrøstjerne med små lilla blomster som på avstand ser ut som de svever i luften...

Her kommer Camelia-formen på blomstene bedre fram...

Cariad står sammen med andre rosa roser, og foran har jeg plantet Isop i lyst blått, lyst rosa og hvitt, en kombinasjon jeg er er veldig fornøyd med.