Rabarbraen i hagen har levd sitt eget liv i år - og nå blomstrer den for fullt. Ikke akkurat som en vakker rose - men det virker ikke som om humlene bryr seg like mye om det estetiske som jeg..
Det er faktisk utrolig så "gode venner" vi er... Jeg holder på med mitt - dytter og vifter av og til borti blomstene de er opptatt av... Aldri opplevd at de har blitt sinte og gått til angrep...
Å holde på i hagen er som meditasjon - og humlenes sus bidrar til den rette stemningen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar