Camelot vokser og trives på rosebuen

Jeg plantet Camelot på denne rosebuen for to år siden, og så langt ser den veldig lovende ut.

Jeg har plantet en på hver side av buen, sammen med to småblomstrede ramblere som ikke tar av like godt når det gjelder vekst.

Camelot remonterer, og dette bildet viser godt hvordan den slipper kronbladene etter hvert som den avblomstrer.  En absolutt verdifull og kanskje undervurdert egenskap hos en stor rose som også vokser så høyt at man må ha noe å klatre på for å nå til toppen.  Da kan det være slitsomt å måtte helt opp for å fjerne våte kronblader som har lagt seg som et fuktig dekke over nye knopper slik at de ikke klarer å springe ut.

Her ser man tydelig hvordan kronbladene på blomsten som er i ferd med å si takk for seg etterhvert faller av. 

Camelot har svakt stripete kronblader - noe man ikke ser før man kommer tett innpå blomstene.  På avstand gir de rett og slett et rosa inntrykk...

Nok et stort pluss ved denne klatrerosen er at den er hardfør.  Hos meg i H3 frøs den ikke tilbake i det hele tatt i år.  Jeg har også hørt det samme fra andre som har den i hagen og som bor i tøffere herdighetssone enn meg...

Uvær i anmars...

Rosene bidrar til stemning i hagen - både i sol og uvær...

 Apple Blossom klatrer i en gammel Rosehagtorn som er i ferd med å takke for seg..

Camelot er i ferd med å klatre helt til topps i rosebuen hvor den har selskap av Jackmanii-klematisen Purpurea Zojapuur. Den lysere rosa småblomstrede rosen som vokser nederst på buen er jeg ikke sikker på hva heter - den kom til hagen som stikling - og lappen forsvant underveis i prosessen fra stikling til "voksen rose".

Både Apple Blossom og Camelot har forøvrig klart seg svært godt gjennom de voldsomme regnbygene vi har hatt de siste par dagene. Apple Blossom virker ikke å bli påvirket i det hele tatt, og Camelot mister kronbladene noe raskere, men det fine er at de faller på bakken og ikke blir hengende som brune kladder over de andre knoppene som snart springer ut.
Begge to har også klart seg svært bra gjennom vinteren så og si ingen tilbakefrysning.
Apple Blossom er som de fleste ramblere (slyngroser) engangsblomstrende, men Camelot holder det gående fram til frosten kommer. Den første blomstringen er rikest, men det er herlig med en klatrerose som sprer farge og glede langt utover høsten.

Melkespann med jordbær i rosebedet

I sommer fikk jeg et melkespann kjørende helt fra Markabygda i Trøndelag.  Det har vært flittig brukt i mange år av faren til han som min datter og svigersønn har kjøpt et småbruk fra. Navnet hans står inngravert i lokket som et evig minne...

Jeg tenkte lenge på hva jeg skulle plante i melkespannet - for det finnes jo ikke noe mer naturlig enn å drille hull i bunnen og plante noe i et gammelt melkespann - eller hva?

Jeg har lagt lecakuler ca halvveis opp i spannet, så en duk som vannet kan renne gjennom men som holder jorda på plass over lecakulene, og deretter plantet en jordbærplante som skal være remonterende...  Vi får se hvordan det går med remonteringen, men det ser lovende ut med både blomst og moden jordbær pr i dag...

Nostalgie - en vakker tehybrid

Jeg anbefaler stort sett ikke å plante tehybrider (stilkroser) i hagen.  De er rosenes primadonnaer og de vanskeligste å få til å trives.

I helgen var den nordisk rosehelg i Bergen, og vi hadde flotte turer til Arboretet på Milde og Baroniet i Rosendal.
Jeg tok 480 bilder på turen, og dette er et av dem:

Nostalgie kan bli opp til en meter høy, og blomstrer jevnt og trutt fra slutten av juni/begynnelsen av juli og fram til frosten.  Den trenger regelmessig gjødsling fram til midtsommer, og du må klippe den tilbake etterhvert som blomstene er avblomstret for at den skal remontere. Tehybrider blir gjerne ikke svært gamle, men er du heldig, kan du beholde denne skjønnheten i hagen opp til ca 8 år... Den egner seg ikke for kaldere områder enn H3.

Goldelse - en særs vakker, velduftende, regnsterk, remonterende og sunn floribunda rose

Hva mer kan vi ønske oss enn disse egenskapene? Liker du gule roser, og ønsker du en rose som ikke vokser seg for stor, så er Goldelse et ypperlig valg. Jeg har plassert den i et blomsterbed hvor den står sammen med andre roser i varme farger. Jeg synes også den blå melkeklokken er en vakker farge i kombinasjon med Goldelse.

Jeg er også imponert over hvor godt den har holdt seg i det harde regnværet de siste dagene.

Tre dager før bildet over - knoppene på hver side er akkurat i ferd med å springe ut.

Chloris, en vakker Albarose som gjerne kan bindes opp...

Chloris var den første rosen jeg kjøpte som ikke var i blomst da jeg kjøpte den.  Faktisk var den ferdigblomstrert for sesongen. Dette kjøpet er et av de jeg har gjort etter "oppskriften" jeg gir når jeg  holder foredrag om roser:

Den første - og en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med roser er så enkelt og så vanskelig som å kjøpe en rose som passer til stedet du skal plante den.

Chloris er en av disse herlige Albarosene som trives godt i skyggen, og passet dermed svært godt å fylle en ledig plass i det jeg kaller "skyggebedet". Navnet har det fått fordi bedet er rett bak en hekk som nå er ca 2 m høy. Altså - ikke det man skulle tenke seg å være en ideell plass for en rose...

Men - Chloris klarer brasene... Den har ganske veike greiner, så når den etter et par år begynte å få nye greiner som var 2 meter lange, bandt jeg den opp som en klatrer mot en av stolpene jeg har i bedet.

Nå klipper jeg tilbake noen av grenene i front og lar de bakre vokse til hele sin lengde - på denne måten kommer det blomster både "høyt og lavt".  Akkurat i dag er det blomstene som sitter høyest som har slått ut i full blomst - rett og slett fordi de er over hekkens høyde og dermed får mest sol.

Det fine er busken på denne måten får lengre blomstringstid.

Albarosene er engangsblomstrende fra slutten av juni til slutten av juli. Chloris åpnet i år den første blomsten 19. juni, og jeg forventer at den holder det gående til mot slutten av juli... vi får se - det avhenger litt av sommeren og hvor varmt det blir...

Dersom du ser nøye på bildet under, vil du se stilkene til en klematis som snor seg mellom blomstene.  Det er klematisen Romantika som overtar blomstringen i slutten av juli etter at Chloris har gitt seg.

Romantika er en klematis i gruppe 3, noe som betyr at den klippes helt tilbake hver vår.  Så bruker den rosen som klatrestativ og forlenger sommerens blomsterglede i hagen...

Dette siste bildet viser Romantika som dekker hele stolpen på sensommeren for et par år siden da Chloris ikke hadde fått de lange skuddene enda..

Det er bare å nyte!

Rabarbra og humlesus...

Rabarbraen i hagen har levd sitt eget liv i år - og nå blomstrer den for fullt.  Ikke akkurat som en vakker rose - men det virker ikke som om humlene bryr seg like mye om det estetiske som jeg..

Det er faktisk utrolig så "gode venner" vi er... Jeg holder på med mitt - dytter og vifter av og til borti blomstene de er opptatt av... Aldri opplevd at de har blitt sinte og gått til angrep...

Å holde på i hagen er som meditasjon - og humlenes sus bidrar til den rette stemningen...

Peonen Yellow Crown - en velkommen nykommer i blomst i hagen i år!

I år blomstret Yellow Crown for første gang.  Jeg må innrømme at jeg nesten hadde glemt den.  I fjor så jeg peonblader i bedet og tenkte at - her kommer det noe spennende... Og så i år - bladene kom opp igjen - og denne gangen med to knopper!

Dag 1

Jeg måtte gå langt tilbake i notatene mine - og denne gangen var jeg heldig med at jeg hadde gjort nøye notater.  Tilbake i 2009 (det året vi gravde de første større blomsterbedene foran huset), fikk jeg noen peonrøtter fra en rosevenninne... Dette var en av dem.  Så altså - etter 7 år - endelig i blomst! 

Dag 2

Jeg kan mer om roser enn peoner, og jeg vet ikke om dette er vanlig når man legger ned et stykke rot... Uansett - snakker om tålmodighetsarbeid....

Dag 3

Den første knoppen startet å åpne seg 6. juni - og så langt har den altså kommet dag 3...

Dag 4

Dag 5 om morgenen

Dag 5 om ettermiddagen

Dag 6

Dag 7

Hele 7 dager fra knoppen begynte å åpne seg til blomsten var helt utsprunget...

Roser og Clematis - i skjønn forening...

Odins bed

Odins består av rosene Kirsch Rose, Stockholdm, Aspirin, Bonica, Avec Amour og Sirius - alle roser i lyse pastellfarger, blå øyeblomst som rammer inn sirkelen, og en lyseblå  klematis Blue Angel som klatrer på stativet i midten sammen med klatrerosen Kirsch Rose.

Alle rosene og klematisen blir presentert i tur og orden:

Kirsch Rose 

er den første rosen i bedet som starter blomstringen:

Kirsch Rose er nok et noe ubeskrevet blad her i Norge. Den fant vegen til 

min hage via en flytur fra Baden Baden som stikling, og vokser altså på egen rot. Det er en klatrerose som i utgangspunktet skal kunne bli 3 meter høy. Så langt har den, etter at jeg plantet den i fjor sommer, nådd ca en meter - så får vi se hva fremtiden bringer.... En vakker rose - og stikker du nesen borti kjenner du duften som har hint av både sitron og bringebær.  

Stockholm:

Stockholm er i ferd med å bli en av mine absolutt favoritter.  Fantastisk vakker rose - kontinuerlig blomstring, herlig duft - og den har faktisk tålt regnet i sommer bedre enn de fleste! 

 De lærde er ikke helt enige om hvordan den kategoriseres - noen sier stilkrose og noen klaserose.  Spiller det noen rolle?   

Det er bare en ting å si - løp og kjøp!

De moderne buskrosene Aspirin (den hvite) og Bonica (den rosa) er de neste ut.  Både velkjente og anerkjente roser her i Norge, trofaste gjennom både regn og vinter... Ønsker du en buskrose som ikke blir for høy og dominerende, er de begge et godt valg.  De egner seg også svært godt å ha i potter på terrassen!  Ikke noe særlig duft å snakke om dessverre...

Avec Amour:

Avec Amour er nok også et noe ubeskrevet blad her i Norge.  Det er en rose fra Tantau som vi har fått tilsendt fra Tantau (roseforedleren) nå i sommer. Tanken er at vi skal prøve den ut i tre år framover i forskjellige hager rundt om i Norge.  Uansett - den virker lovende!

En storblomstret rose i lys gule nyanser som også ser ut å tåle regnfulle, Norske sommere veldig bra - nå gjenstår det bare å se hvordan den takler vinteren!

Sirius:

Sirius har faktisk en del til felles med Aspirin når det gjelder størrelse og vekstform.  Hos meg står de på motsatte sider i Odins bed og gir en fin aksent mot de andre pastellfargede rosene.  Aspirin har skjær av rosa idet blomstene åpner seg, Sirius mer skjær av aprikos.  Uansett - vakre er de begge to...

Klematis Blue Angel:

Vakre, pastell - lyseblå blomster som svever over rosene - herlig klematis med vakre blomster som blomstrer samtidig med rosene og utfyller disse....

Princess Anne - a beautiful rose - which has become one of my favourites!

A beautiful Austin rose with a deep pink colour. Very healthy, managing well in the rather tuff Norwegian climate.

The fragnance is of a tea rose. It reaches a hight of approxiomately 80 cm in my garden...

This is an introduction from 2010, so rather a new one...

Here accompanied by the perennial 'Isop'.  

 And on top of all  - it's one of the healthier roses in my garden.. 

She shape of the flower i abosolutely gordeous....