Chloris, en vakker Albarose som gjerne kan bindes opp...

Chloris var den første rosen jeg kjøpte som ikke var i blomst da jeg kjøpte den.  Faktisk var den ferdigblomstrert for sesongen. Dette kjøpet er et av de jeg har gjort etter "oppskriften" jeg gir når jeg  holder foredrag om roser:

Den første - og en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med roser er så enkelt og så vanskelig som å kjøpe en rose som passer til stedet du skal plante den.

Chloris er en av disse herlige Albarosene som trives godt i skyggen, og passet dermed svært godt å fylle en ledig plass i det jeg kaller "skyggebedet". Navnet har det fått fordi bedet er rett bak en hekk som nå er ca 2 m høy. Altså - ikke det man skulle tenke seg å være en ideell plass for en rose...

Men - Chloris klarer brasene... Den har ganske veike greiner, så når den etter et par år begynte å få nye greiner som var 2 meter lange, bandt jeg den opp som en klatrer mot en av stolpene jeg har i bedet.

Nå klipper jeg tilbake noen av grenene i front og lar de bakre vokse til hele sin lengde - på denne måten kommer det blomster både "høyt og lavt".  Akkurat i dag er det blomstene som sitter høyest som har slått ut i full blomst - rett og slett fordi de er over hekkens høyde og dermed får mest sol.

Det fine er busken på denne måten får lengre blomstringstid.

Albarosene er engangsblomstrende fra slutten av juni til slutten av juli. Chloris åpnet i år den første blomsten 19. juni, og jeg forventer at den holder det gående til mot slutten av juli... vi får se - det avhenger litt av sommeren og hvor varmt det blir...

Dersom du ser nøye på bildet under, vil du se stilkene til en klematis som snor seg mellom blomstene.  Det er klematisen Romantika som overtar blomstringen i slutten av juli etter at Chloris har gitt seg.

Romantika er en klematis i gruppe 3, noe som betyr at den klippes helt tilbake hver vår.  Så bruker den rosen som klatrestativ og forlenger sommerens blomsterglede i hagen...

Dette siste bildet viser Romantika som dekker hele stolpen på sensommeren for et par år siden da Chloris ikke hadde fått de lange skuddene enda..

Det er bare å nyte!

Rabarbra og humlesus...

Rabarbraen i hagen har levd sitt eget liv i år - og nå blomstrer den for fullt.  Ikke akkurat som en vakker rose - men det virker ikke som om humlene bryr seg like mye om det estetiske som jeg..

Det er faktisk utrolig så "gode venner" vi er... Jeg holder på med mitt - dytter og vifter av og til borti blomstene de er opptatt av... Aldri opplevd at de har blitt sinte og gått til angrep...

Å holde på i hagen er som meditasjon - og humlenes sus bidrar til den rette stemningen...

Peonen Yellow Crown - en velkommen nykommer i blomst i hagen i år!

I år blomstret Yellow Crown for første gang.  Jeg må innrømme at jeg nesten hadde glemt den.  I fjor så jeg peonblader i bedet og tenkte at - her kommer det noe spennende... Og så i år - bladene kom opp igjen - og denne gangen med to knopper!

Dag 1

Jeg måtte gå langt tilbake i notatene mine - og denne gangen var jeg heldig med at jeg hadde gjort nøye notater.  Tilbake i 2009 (det året vi gravde de første større blomsterbedene foran huset), fikk jeg noen peonrøtter fra en rosevenninne... Dette var en av dem.  Så altså - etter 7 år - endelig i blomst! 

Dag 2

Jeg kan mer om roser enn peoner, og jeg vet ikke om dette er vanlig når man legger ned et stykke rot... Uansett - snakker om tålmodighetsarbeid....

Dag 3

Den første knoppen startet å åpne seg 6. juni - og så langt har den altså kommet dag 3...

Dag 4

Dag 5 om morgenen

Dag 5 om ettermiddagen

Dag 6

Dag 7

Hele 7 dager fra knoppen begynte å åpne seg til blomsten var helt utsprunget...

Roser og Clematis - i skjønn forening...

Odins bed

Odins består av rosene Kirsch Rose, Stockholdm, Aspirin, Bonica, Avec Amour og Sirius - alle roser i lyse pastellfarger, blå øyeblomst som rammer inn sirkelen, og en lyseblå  klematis Blue Angel som klatrer på stativet i midten sammen med klatrerosen Kirsch Rose.

Alle rosene og klematisen blir presentert i tur og orden:

Kirsch Rose 

er den første rosen i bedet som starter blomstringen:

Kirsch Rose er nok et noe ubeskrevet blad her i Norge. Den fant vegen til 

min hage via en flytur fra Baden Baden som stikling, og vokser altså på egen rot. Det er en klatrerose som i utgangspunktet skal kunne bli 3 meter høy. Så langt har den, etter at jeg plantet den i fjor sommer, nådd ca en meter - så får vi se hva fremtiden bringer.... En vakker rose - og stikker du nesen borti kjenner du duften som har hint av både sitron og bringebær.  

Stockholm:

Stockholm er i ferd med å bli en av mine absolutt favoritter.  Fantastisk vakker rose - kontinuerlig blomstring, herlig duft - og den har faktisk tålt regnet i sommer bedre enn de fleste! 

 De lærde er ikke helt enige om hvordan den kategoriseres - noen sier stilkrose og noen klaserose.  Spiller det noen rolle?   

Det er bare en ting å si - løp og kjøp!

De moderne buskrosene Aspirin (den hvite) og Bonica (den rosa) er de neste ut.  Både velkjente og anerkjente roser her i Norge, trofaste gjennom både regn og vinter... Ønsker du en buskrose som ikke blir for høy og dominerende, er de begge et godt valg.  De egner seg også svært godt å ha i potter på terrassen!  Ikke noe særlig duft å snakke om dessverre...

Avec Amour:

Avec Amour er nok også et noe ubeskrevet blad her i Norge.  Det er en rose fra Tantau som vi har fått tilsendt fra Tantau (roseforedleren) nå i sommer. Tanken er at vi skal prøve den ut i tre år framover i forskjellige hager rundt om i Norge.  Uansett - den virker lovende!

En storblomstret rose i lys gule nyanser som også ser ut å tåle regnfulle, Norske sommere veldig bra - nå gjenstår det bare å se hvordan den takler vinteren!

Sirius:

Sirius har faktisk en del til felles med Aspirin når det gjelder størrelse og vekstform.  Hos meg står de på motsatte sider i Odins bed og gir en fin aksent mot de andre pastellfargede rosene.  Aspirin har skjær av rosa idet blomstene åpner seg, Sirius mer skjær av aprikos.  Uansett - vakre er de begge to...

Klematis Blue Angel:

Vakre, pastell - lyseblå blomster som svever over rosene - herlig klematis med vakre blomster som blomstrer samtidig med rosene og utfyller disse....

Princess Anne - a beautiful rose - which has become one of my favourites!

A beautiful Austin rose with a deep pink colour. Very healthy, managing well in the rather tuff Norwegian climate.

The fragnance is of a tea rose. It reaches a hight of approxiomately 80 cm in my garden...

This is an introduction from 2010, so rather a new one...

Here accompanied by the perennial 'Isop'.  

 And on top of all  - it's one of the healthier roses in my garden.. 

She shape of the flower i abosolutely gordeous....

Apple Blossom - en rambler (slyngrose) som viser god utvikling...

For tre år siden bestilte jeg sammen med noen andre rosevenner Apple Blossom direkte fra Kordes i Tyskland.  (Rosen er ikke foredlet av Kordes - vi har kun kjøpt den herfra. Den ble fremforedlet av Luther Burbank i USA i 1932 og ble introdusert samme året). 

Jeg plantet den, sammen med Clematis Dorothy Walton  ved roten av en Rosehagtorn som er i ferd med å dø ut.  (å benytte gamle trær i hagen som er i ferd med å ta kvelden som klatrestativ for roser og klematis er faktisk en flott utnyttelse av det naturlige vi har i hagen). 

Tre år senere begynner den å komme til sin rett... 

Og  - jeg kan bare se fram til neste år, for årets skudd når nå helt opp til toppen av Rosehagtornen den er plantet ved siden av.

Dette er også et eksempel på hvordan det går an å lykkes med å plante roser på skrå når jordsmonnet ikke gjør det mulig å grave dypt nok...  Apple Blossom ser ut til å trives godt med å være plantet temmelig grunt i bakken - røttene lagt på skrå... (kjøpt som barrotrose og plantet på forsommeren umiddelbart etter mottakelse).

Apple Blossom skal være en hardfør rambler som under de rette forholdene skal kunne bli opptil 5 meter høy og 3 meter bred - så da er det bare å ta tiden til hjelp og se om den etterhvert vil dekke hele treet den nå er iferd med å vokse opp til toppen av!

Lady of Shalott - en av mine favorittroser!

En av de virkelig flotte Austin-rosene. 

Den får lange skudd som får flere blomster på hvert skudd, og passer godt noe i bakkant av bedet.

Den er sunn og frisk, og en av de mer herdige Austin-rosene.

Klipp gjerne de lange skuddene tilbake 1/3 om våren, på den måten skyter den flere sideskudd og du får en noe tettere busk.

I bedet hos meg trives den godt mellom lyseblå melkeklokker samtidig som den har en vennskapelig kamp med drueplanten om plassen....

Clair Renaissance har klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom den siste ukens regnskurer...

Dette er 18. juli, og regndråpene sitter tett i tett...

26. juli, og fortsatt full av regndråper.  Nye knopper har åpnet seg og  er i ferd med å springe ut. 

Det er bare å nyte - gå innom hver runde i hagen - beundre hver enkelt rose - stikke nesa nedi og kjenne duften - osv... osv... osv...

Clair Renaissance er en moderne buskrose fra Poulsen i Danmark. Den har stive grener som holder blomstene oppe også når de blir tunge i regnvær (et stort pluss).  De lyse, varmt rosa blomstene vokser i klaser og har en middels sterk, søt og deilig duft.  Det er alltid et pluss at rosene kommer i klaser som dette.  Det betyr at blomstringen totalt sett varer mye lengre.  På det siste bildet har jeg fjernet de to rosene som var kommet lengst på det første bildet og nye, og de nye, friske blomstene kommer til sin rett. 

Busken skal kunne bli opp til 1,5 m høy, men hos meg har den så langt ikke vokst seg høyere enn til ca 80 cm.  Dette skyldes nok at den står et sted med litt for dårlig jordsmonn (fjell under bedet som gjør at det ikke er mulig å grave dypere), pluss at duehodene som sørger for blomstring på sensommeren har en tendens til å bli litt vel intime..

Clair Rennaissance remonterer og klarer seg i hvertfall greit i sone 3. Nå får den ekstra poeng hos meg fordi blomstene holder godt i regnet, pluss at grenene ikke legger seg utover på grunn av tyngden fra alle regndråpene.